• Introduksjon til GamingHill.com

    GamingHill.com er et verdensomspennende sosialt spillenettverk som tilbyr avtaler, verktøy, anmeldelser, nyheter og underholdning som er spillrelaterte.
    Les mer her.

Hva er det som gliterer?

Forfatter: osmark
Kategori: Off topic
 
osmark
Medlem siden 01/02-2011
osmark Postet 27. November 2011 18:11
 



sølv, metallisk grunnstoff i gruppe 11 i grunnstoffenes periodesystem. Sølv er et av de metallene som har vært lengst kjent, og ble sannsynligvis oppdaget like etter kobber og gull. Høyrent sølv har høyest elektrisk ledningsevne (konduktans) og varmeledningsevne av alle metaller. Det er nest etter gull og palladium det mest duktile metall, og lar seg forarbeide til meget tynne folier og fine tråder (filigrantråd).

Forekomst
Sølv er et relativt sjeldent grunnstoff og utgjør ca. 8·10-6 vektprosent av jordskorpen, hvilket er ca. 20 ganger så mye som gull. Gedigent sølv forekommer i naturen i form av metallkorn eller tråder innesluttet i forskjellige bergarter. Størstedelen forekommer i mineraler, viktigst er sulfider, særlig sølvglans eller argentitt (sølvsulfid), Ag2S. Andre sulfidmineraler er stromeyeritt, Ag2S·Cu2S, proustitt, Ag3AsS3, og pyrargyritt, Ag3SbS3, foruten mer sammensatte sulfider, f.eks. polybasitt. I små mengder forekommer også sølv som hornsølv, AgCl. For kommersiell sølvutvinning er imidlertid de små sølvmengdene som finnes i kobber-, sink- og særlig blysulfidmalmer viktigere enn de egentlige sølvmalmer. Blyglans inneholder typisk 0,01-0,3 vektprosent sølv, i enkelte tilfeller mer enn 1 vektprosent. De viktigste sølvforekomster ligger i Mexico, USA, Peru og Canada. Sjøvann inneholder 0,5 mg sølv per m3.

I Norge er sølv utvunnet fra Kongsberg gruve (i drift 1624–1957) som ble drevet hovedsakelig på gedigent sølv. Den registrerte produksjonen er 1 350 000 kg sølv. Sølv er ellers knyttet til flere bly- og blysinkforekomster, bl.a. Svenningsdal, Nordland, Meland, Sør-Trøndelag, og ertser, bl.a. Løkken, Trøndelag og Sulitjelma, Nordland.

Kjemiske egenskaper
Sølv angripes ikke merkbart av oksygen. Det oksideres av ozon til sølvoksid, Ag2O. Utsatt for svovelholdige forbindelser, f.eks. luft med små mengder SO2 og eggeplomme med svovelholdige proteiner, blir sølv svertet på overflaten under dannelse av et belegg av sølvsulfid, Ag2S. Sølv angripes ikke av saltsyre og andre ikke-oksiderende syrer, men løses i salpetersyre, konsentrert svovelsyre og cyanidløsninger. Sølv er meget bestandig overfor smeltede alkalier. I sine kjemiske forbindelser er sølv overveiende énverdig, men både to- og tre-verdige forbindelser er kjente.

Fremstilling
Prosessene for fremstilling av sølv er til dels avhengig av utgangsmaterialet.

KUPELLASJONSPROSESSEN
Slaggavfall i Lilleasia og på øyene i Egeerhavet viser at sølvfremstilling og atskilling av sølv fra bly var kjent så tidlig som 3000 år f.Kr. Gull og sølv ble ekstrahert fra malmene ved å legere dem med bly. Legeringen ble så oksidert med luft. Derved omdannes bly til blyoksid, PbO (smeltepunkt 884 °C), som ved høy temperatur renner av, mens gull og sølv forblir tilbake i metallisk form. Denne fremgangsmåten har dannet grunnlaget for kupellasjonsprosessen som fremdeles brukes for å skille bly og sølv.

CYANIDPROSESSEN
En annen metode for fremstilling av sølv er cyanidprosessen. Anriket malm behandles med natriumcyanidløsning som i nærvær av oksygen (luft) løser metallisk sølv, sølvklorid og sølvsulfid i form av cyanokomplekset [Ag(CN)2]–. Sølvet blir deretter redusert fra løsningen med støv av uedle metaller som sink eller aluminium. Det utfelte sølvet filtreres fra og smeltes til råsølv.

EKSTRAKSJON
Trolig gjorde man allerede før Kristi fødsel bruk av kvikksølv for å ekstrahere sølv av klær som var innvevd med sølvtråder. Det dannes da sølvamalgam, hvorfra kvikksølvet etterpå fjernes ved destillasjon. Den samme metoden er blitt brukt for å ekstrahere sølv fra malmer i moderne tid, særlig i Amerika.

Mesteparten av sølvet som nå produseres er et biprodukt i fremstilling av andre metaller, spesielt bly og kobber, men også kobolt, gull o.a. Fra sølvholdig råbly blir sølv anriket enten ved pattinsonprosessen (oppfunnet av H. L. Pattinson i 1833), eller ved parkesprosessen (oppfunnet av A. Parkes i 1842).

PARKESPROSESSEN
Parkesprosessen er mest brukt. Smeltet råbly blir behandlet med sink, og sølvet går i løsning i sinkfasen. Denne flyter oppå blysmelten i form av et sinkskum som inneholder noe bly. Sinkskummet skilles så fra, og sink fjernes ved destillasjon i vakuum. Tilbake blir en bly–sølv-legering, og sølv skilles fra blyet ved kupellasjon.

Ved pattinsonprosessen benytter man seg av at bly og sølv danner en eutektisk blanding ved 2,5 % sølv (smeltepunkt 304 °C). Ved langsom avkjøling av en svakt sølvholdig blysmelte utskilles bare bly inntil den eutektiske sammensetning er nådd. Det anrikede, sølvholdige blyet går så videre til kupellasjon.

Ved fremstilling av kobber inngår sølvet i anodeslammet fra elektrolyseprosessen (se kobber). Anodeslammet behandles med svovelsyre som løser alle metallene i slammet unntatt gull, sølv og platina. Disse blir så løst og skilt fra hverandre ved elektrolyse. Sølv fra prosessene ovenfor blir videre raffinert ved elektrolyseprosesser hvorved renhetsgrader opptil 99,995 % oppnås. Verdensforbruket av sølv har de siste tiår vært større enn bergverksproduksjonen. Dette innebærer at betydelige mengder sølv fås ved gjenvinning bl.a. fra fotografiske fikserblad, gamle mynter o.a.

Bruk
Sølv regnes som det mest anvendelige av edelmetallene. Over halvparten av produsert sølv benyttes i metallisk tilstand. Visse anvendelser gjør bruk av dets korrosjonsbestandighet og gode elektriske og termiske ledningsevne. Da sølv er relativt bløtt, benyttes det gjerne i legert form, særlig med kobber. I Norge er det ved lov fastsatt at sølvsmedvarer har minsteinnhold på 83 vektprosent (dvs. 830 vektpromille) sølv, og slike varer bærer stempel 830 S. Sterlingsølv inneholder 92,5 % og stemples her i landet 925 S. Fra gammelt av har sølv spilt en viktig rolle som myntmetall. De første sølvmynter ble tatt i bruk i middelhavsområdet for ca. 2500 år siden. Nå utgjør imidlertid fremstilling av sølvmynter bare noen få prosent av det totale verdensforbruk. Legeringer med kobber, sink og små tilsetninger av andre metaller blir brukt som loddemetall.

Betydelige mengder sølv blir brukt til forsølving av bruksgjenstander og til fremstilling av speil. Forsølving gjøres ofte elektrolytisk ved at sølv skilles ut katodisk fra en dicyano-argentat(I)løsning og med en anode av rent sølv (galvanisk forsølving). Belegg av sølv fremstilles også ved reduksjon av sølv fra sølvnitratløsning tilsatt ammoniakk, vakuumpådampning, sveising o.a.

En tredjedel av sølvforbruket går til fotografisk industri, hvor sølvbromid anvendes i lysømfintlige fotografiske plater, film og papir. Sølv brukes også i amalgamer i tannpleien, som katalysator ved organiske oksidasjonsreaksjoner, i form av sølv–kadmium-batterier, sølv–sølvklorid–magnesium-batterier o.a. Fordi sølv har bakteriedrepende egenskaper, blir sølvsvamp brukt for å rense drikkevann og vann i svømmebassenger. Av samme grunn brukes også sølvnitrat (lapis stift) til desinfeksjon og sårbehandling og går også under navnet helvetesstein.

Historie
Det eldste daterbare egyptiske sølvsmykke skriver seg fra ca. 4000 år f.Kr. Sølv er omtalt flere steder i Bibelen, bl.a. i 1. Mosebok, og Homer omtaler rustninger av sølv. Egypterne betraktet gull som det perfekte metall og som symbol for dette metallet brukte de en sirkel. Sølv, som kom nærmest gull, fikk en halvsirkel som symbol. I likhet med gull ble også sølv betraktet som et edelt og til og med hellig metall. Det hadde begrenset anvendelse og ble hovedsakelig brukt som betalingsmiddel for gjeld, til gaver, dekorasjoner for religiøse seremonier og spiseredskaper for de høyere klasser av befolkningen.

I oldtiden var sølvforekomster i Lilleasia, Hellas og Spania av særlig betydning. I middelalderen var tyske landområder og Ungarn betydelige produsenter av sølv. Fra begynnelsen av 1500-tallet begynte store mengder sølv å komme til Europa fra Sør- og Mellom-Amerika. I begynnelsen av 1800-tallet ble rike sølvforekomster oppdaget i USA, samtidig ble økende mengder sølv fremstilt som biprodukt ved opparbeidelse av bly-, kobber- og sinkmalmer. Dette førte til at gamle tradisjonsrike sølvbergverk i Europa ble nedlagt.

SYMBOL OG NAVN
Det kjemiske symbol Ag er avledet av latinsk argentum, som var romernes navn på sølv. Ordet sølv stammer fra tysk silber, som igjen er avledet av gammelhøytysk sil(a)bar og som sannsynligvis stammer fra et ikke-indogermansk språk.

Fysiologisk virkning
Sølv i seg selv synes ikke å ha giftvirkninger eller å ha noen spesiell betydning for livsprosessene. Den administrative norm for metallstøv av sølv er satt til 0,1 mg/m3 luft, for løselige sølvforbindelser 0,01 mg/m3 (beregnet som sølv).

Produksjon
tonn1
Mexico 2955
Peru 2921
Australia 2056
Polen 1561
Canada 1255
USA 1239
Kina 1200
Chile 1100
Russland 820
Kasakhstan 800
Tyrkia 795
Bolivia 465
Sverige 300
Marokko 240
Verden 18 834
1Tall fra 2003

Sølv
Kjemisk symbol Ag
Atomnummer 47
Relativ atommasse 107,8682
Smeltepunkt 961,9 °C
Kokepunkt 2163 °C
Densitet 10,49 g/cm3
Oksidasjonstall I, II, III
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s
 
AcerJay
  •  
Medlem siden 01/02-2011
AcerJay Postet 28. November 2011 19:07
 
Irriterende at RBK snek seg opp på 3.plass... Men bra av Tromsø !
[user_image]
[body_html]