• Introduksjon til GamingHill.com

    GamingHill.com er et verdensomspennende sosialt spillenettverk som tilbyr avtaler, verktøy, anmeldelser, nyheter og underholdning som er spillrelaterte.
    Les mer her.

Licence to bullshitte IV

Forfatter: jvtelemark

 
1 Stemmer
 
   
100%
0 Kommentarer
Jeg liker egentlig ikke dette blogge-greiene, det er forbeholdt blonde damer med store pupper eller mennesker som har en spesialkunnskap på ett eller annet felt. De fleste som blogger innenfor pokern er gode spillere, og det er ikke jeg. Jeg er bare en høyst ordinær spiller som vinner på gode dager, vinner på normale dager og taper på dårlige dager. Alt i alt: Akkurat nok til at jeg fortsetter å spille poker. Likevel så har jeg blogget om poker på ett annet forum i noen år.

Jeg har jo vært medlem på Gaming Hill noen år, men siden jeg ikke har vært så voldsomt imponert så har det liksom ikke siden vært mitt førstevalg. Men som pokerspiller og nordmann så er det ekstremt viktig at vi gjør en innsats for å pushe poker, tenke poker og leve poker. Og når GamingHills fremste konkurrent overhodet ikke appellerer til meg så får en kose seg med det innholdet som er her. Derfor har jeg brukt litt tid på å gjøre meg kjent.

Jeg har hørt om RadioPoker, og siden jeg i hine hårde dager har spilt min dose radiobingo, så måtte jeg jo bare bli med i en slik gruppe. Og etter mye om og men så kom jeg over dette innlegget Slik jeg har forstått det så er Goggen en av kongene på Fort Gaming Hill, og selv om mannen fremstår som en litt cocky type så mener jeg å vite at han ikke er det. Sikkert noen som kan bekrefte dette Nå er det ikke meninga å tulle med Det kongelige Hoff, og det er sagt med et VELDIG stort glimt i øyet, men grunnen til at jeg trekker fram en halvgammel post om en som har vinne en 1$ turnering så er det jo nettopp dèt poker dreier seg om. Dvs. ikke poker, men turneringspoker. Det er en evinnelig rekke med mer eller mindre gode resultater før den virkelige dingen en gang kommer.

Den unge lovende jvtelemark er jo «misunnelig» som faen på slike fete premier, jeg har etter hvert fått èn og annen firesifra gevinst, men 5-sifra er jo en våt drøm, og som den beskjedne småspilleren jeg er blir jeg fort i braggehumør hvis tresifra blir oppnådd. Det er forskjell på folk må vite

Første kvelden med skikkelig poker etter en tids fravær ble en smått surrealistisk opplevelse. Av og til er det jo slik at en blir nullet ut av godt spill, og uflaks eller kort og godt dårlig spill. Du kan godt være verdens desidert beste pokerspiller, men det betyr jo ikke at du vinner alle hender du er involvert i. Men siden jeg har beskrevet meg selv som en småspiller så vil jeg si den bælfeite kladden investerte "hele" 22$ på en turnering. Added dollars og få deltagere, det var jo til å få frysninger av, og når jeg tross alt er på grensa av det som jeg anser som min komfortsone så pleier jeg alltid å være maks skjerpa. Det var èn av disse deep stack og relativt slow struktur, noe som betydde at du kunne bli med på en og annen hand.
Det morsomme med denne litt for lange historien er at den stort sett er mot den samme fyren. Han satt i posisjon på meg, og selv om jeg ikke er en sånn voldsom blindestjeler så kommer du jo naturligvis ikke utenom dette momentet. Og med rundfold så tillater du deg jo ofte litt ekstra løs range. Den første handa «vi» var involvert i var en raise UTG+1 fra vår hero, jeg sitter i BB med den flotta handa QQ. Dessverre så reraiser en tight jævel handa, og jeg liker overhodet ikke dette. Nå er ikke dette verdens viktigste hand, men greia var at han hadde T9s, og med 886 med både farge og flushdrag så sier det seg jo selv at mannen går langt. Heldigvis så gjør jeg det helt riktige: Jeg spiller ut i front for å representere åttern eller whatever. Jeg skal si deg at jeg får svar: Begge jævlane caller. Du sitter da plutselig ute av pos mot to spillere. I min tighte verden så blir dameparet ett tilnærmet mareritt. Jeg føler at jeg er foran UTG raisern, men reraisern er jeg nå blitt jævla redd for. Tilslutt ender det med at han faktisk FÅR flushen sin, og jeg ender opp med å tape en halvstor pott.

Våre veier med vår «hero» krysses stadig, han spiller løst, men ikke elendig poker, han tar dessverre ned en pott som jeg GARANTERT hadde vinne hvis jeg ikke hadde levd i den tighte verden jeg nevnte ovenfor. Jeg tar rotta på han ett par ganger, og slik går timene av gårde. Deep Stack er jo et tight-mans game. Og stacken hans er som regel litt større enn min. Men det skulle sannelig endre seg. Jeg sitter i BB igjen med AJ, og setter press på vår hero, denne gangen får jeg en reraise. OK, vi caller. Floppen er AJX. Det var da en sabla god hand! Og når jeg da møter AK mot en forholdsvis svak spiller så vet jo alle åssen DÈT ender…..Mannen er kripla, mens jeg plutselig sitter som bigstack på bordet

Etter dette så må jo vår hero desperat prøve å doble opp et par tre ganger, og den første handa gjør han det nettopp mot det som tross alt ER heroen i spillet: Moi. Oppildnet av stacken min så caller jeg sånn halvveis bevisstløs med AT (neida, ikke så veldig vanskelig, men feil var det jo okke som) Og vips hadde han jo doblet en relativt tynn stack til å bli ett lite håp, dette skulle ikke skje igjen. Runda etterpå så sitter jeg med en svært potent hand: JJ. De sier at knektepar er vanskelig å spille, spesielt etter floppen så er den jo omtrent aldri spillbar. Men, siden mannen har vært allin uten action ett par ganger, og med en dobling til faktisk kan melde seg på igjen, så bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke gjør så veldig ofte: Jeg limper inn! Det skulle vise seg å bli en svært lønnsom affære, han dytter «som vanlig» inn alle chipsa og knekteparet står greit mot det som i etterkant var en møkkahand.

Livet smiler til både store og små fisker innimellom, trust me

Vår hero er dermed ute av bildet og det er på tide å introdusere en ny hero. En møkkahero kan han vel kalles. Det går en time til og da jeg plutselig blir flyttet til ett nytt bord så er der en fin shortstack som jeg tenkte å ta rotta på. Er jo på dette tidspunktet med helt i teten, og jeg har hatt en flott time bak meg med jævla fin gli. Det hjelper å få KK allin mot ett nierpar, det skader ikke å floppe str8 på floppen mot en som tresser på rivern…Ja, kort sagt: Det er duket for en big payout for verdens beste spiller.

Første gang vår hero er in action er da han med sånn rundt regnet 6 blinder pusher sin A5….AJ, done deal bye bye sucker. Neida, brukt ETT liv. Den andre handa var like etterpå da han med sitt sjuerpar får ALLE penga på bordet mot JJ, neida brukt to liv. Den tredje gangen var det mot den voldsomt grusomme og fryktede jvtelemark (i dette tilfellet jvtelemark13) . I god stil sitter jeg med AA og raiser mot de shorte blindene. Og ikke bare pusher min hero, men også mannen bak syns det er verdt med en dobling. Og med AA så er det jo ikke akkurat ett vanskelig call. Men, neida, vår mann med 9 liv bruker denne gangen sitt tredje liv og flopper straight…auch og FAAAAAN.

Nå skal det sies at mannen går på ett par idiot-smeller, av og til er ikke 44 så veldig bra når det er raise og reraise på bordet….men hva forventer du. Så i løpet av de neste 20 minuttene klarer han selvfølgelig å rote bort det som nå er en helt fungerende stack. For egen del så er jeg godt med.

All-in idiotene

En kan alltid diskutere strategi, og for meg så er den største svakheten med small-stake poker at altfor mange av mine motstandere har en sinnsyk dragning mot å doble. Og det gjelder spesielt når de sitter med ett par. Faktumet at for eksempel en såpass bra hand som TT veldig sjeldent er noe mer enn 55/45 fordel spiller ingen rolle, og da snakker jeg i BESTE fall. Greit nok, jeg sitter med nok en brukbar hand jeg, siden jeg tross alt valgte å gå allin så hadde jeg AKs, og det ER vanskelig å folde Aks.

Poker er jo et marginalspill og da må du bare være villig til å trykke allin! Dessverre kostet dette meg nesten halve stacken, og nå var jeg ikke mer enn en idiot i køen.

I mellomtiden bruker vår hero opp ytterligere ett liv, og det begynner jo faktisk å bli en liten snakkis på bordet, og jeg må jo innrømme at jeg ikke er helt i vater på dette tidspunktet. Mannen hadde jo rota bort hele stacken og han må jo pushe allin IGJEN med meg i BB. Sitter med AT så er på ALLE måter ett easy call, og mot KT så er det jo faktisk en riktig så fin hand. Liv nummer 6 er nå herved brukt opp, og for første gang så er jeg langt nede i køen. Kjenner lusa her da det er MEG som kan glede meg over TT. Og igjen er det vår katt som skal bruke opp ett liv. Og det er den fantastiske handa 44 som jeg skal til dyst mot. En dobling fra min side nå så er jeg jo faktisk brukbart med. Ikke faen!!!

Resten av stacken ble pushet i BB med A9 mot SB som hadde K9….freaking amazing, og fra å ha ligget topp 5 i flere timer så er jeg slått ut i god tid før penga skal deles ut. Spilte litt ved siden av, så lot bordet være åpent en halvtimes tid, og idioten klarte faen å rote seg inn i penga. Det ER greit å ha flaks, men det får da for faen være grenser.

Jeg flytter meg sannelig over på fredagen jeg. Har vært litt ivrig om dagen, og da skriver jeg en liten dose etter kveldens spilling. Som jeg sa på forumet så hadde jeg «litt» lyst å spille MTOPS, og 5 minutters blinder er litt morsomt. Det gikk for så vidt veldig bra, bygde meg oppover, og lå sånn topp 2-300 og bedre hele veien. Dessverre så er jo pokern lunefull og avslutningen ble jo en helt absurd affære. Igjen er jeg aktiv mot shortstacker bak meg, og selv om jeg vel hadde gode kort så er 44 ikke så enkelt. Jeg er chippie på bordet, og det er like før penga….og da er jo 44 nuts….

Mannen bak meg hadde vist seg som en syk idiot, han pushet bla UTG med 97 uten at han egentlig var veldig short. Men, mot raises så var han en kylling. Så jeg raiser og da caller min nevnte dritunge. Floppen er intet annet enn ett drømmescenario: 742. Jeg checker bare får å få instapush allin fra min lille nemesis. Herlig mannen sitter med AA. Turn A, River A…èn plass før penga så sitter jeg helt ribbet tilbake. Nå skal det sies at jeg uten problemer fikk rota meg inn i penga, men det er jo kjipt å tape en slik hand, jeg hadde ligget VELDIG bra an med den doblinga der.

Resten av fredagens spilling ble forresten skikkelig dårlig der også, jeg har spilt turneringspoker i to dager nå, og det har vel egentlig vært MYE dårligere enn forventet

For at ikke denne mursteinen skal bli uforholdsmessig lang så skal jeg kun nevne èn hand til. Etter det som kun kan beskrives som tunge dager på pokerbordene så skjedde det noe på søndag. Jeg satt og diskuterte med en pokerkompis av meg. Utrolig nok satt vi begge to og spilte en freeroll av det brukbare slaget. Og når vi begge to klarte å lure oss med på finalebordet så satt vi og diskuterte litt om hvem vi fryktet og hvem vi lo av. Vi var enige om at jævelen til venstre for meg var en skikkelig luring (i ettertid så mener jeg ikke akkurat det) Uansett, blindene er nå så ville og uhåndterlige at det naturligvis blir nesten lotto. Vi er sju stykker igjen, og etter å ha doblet opp på det mest elegante vis så var jeg plutselig blitt bordets soleklare chipleader, og jeg skrev vel også i chatten: Det er så digg å vite at jeg kan tape en allin uten at jeg blir short eller noe som helst.

Øynene ser opp på ett flott nierpar, blindene er vel rundt 2.5/5k, min motstander UTG har rundt 40 blinds, selv har jeg vel rundt 80. Joda, mannen pusher. Bear in mind: Vi er på freeroll-nivå, og normalt sett så er faktisk ikke ett nierpar så dumt. Shortstacken ved siden av før meg har vel rundt 2 blinder. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg noen minutter i forveien hadde snakket han opp til å bli Phil Ivey så hadde jeg snapcalla. Og selvfølgelig: Mannen hadde par i tre, shortstack hadde AK. Floppen var en nier, begge to hadde praktisk talt vært døde. Til sist endte jeg på en respektabel 4. plass og tross alt beskjedne 35$ i «kassa». Så ikke hvem som vant, men jeg kan røpe at BEGGE de to nevnte rota seg på plassene foran meg. Og med call på den handa så hadde jeg jo eid omtrent 2/3 av stacken Slik kan det gikk….

Summa summarum så har jeg avsluttet en uke som på godt Dronning Elizabeth-vis kan kalles ukus horribilis. Èn ting er turneringspokeren, dette er jo som nevnt først i bloggen en talmodighetsprøve med en rad av sure badbeats og lignende. Noe annet er den stabile SnG spillinga mi. Jeg VET at jeg er en tilnærmet nullspiller, jeg klarer å plusse over tid, men jeg er ikke så god at jeg eier bordene. Dilemmaet er at nedturen faktisk har vart en stund, og da blir jeg Mini-Knut Arild Hareide og jeg tror plutselig jeg er verdens dårligste pokerspiller. Å se spøkelser på høylys dag med second nuts og få den store skjelven over at han GARANTERT sitter med nutsen er ikke så veldig enkelt. Jeg ER jo bare verdens dårligste pokerspiller.

For å bøte på min frynsete selvtillit så har jeg prøvd meg en liten dose på ett nytt nettverk, akkurat som jeg liker å dra på en og annen ferie så liker jeg å reise litt rundt omkring på forskjellige pokersider. Førsteinntrykket er skremmende godt, nivået er noe så helvetes ræva, men med 50% dyrere rake og null i rakeback så er jeg foreløpig avventende til om jeg skal bytte mer langsiktig. Hadde planer om å spille litt i helga også, men siden jeg er så stor idiot som jeg er så blir det litt mer begrenset.

Lykke til på pokerbordene, nå trenger vi en dingeling ikke sant?

Deling

Share/Bookmark